De italienske kriger

De italienske krigene fra 1494 til 1559 førte til mange viktige gjennombrudd i militær teknologi og parallelle skifter i militær taktikk. Aller viktigst var bruken av feltartilleri, musketter og nye typer festningsverk. Taktisk kom det også store landevinninger på feltet kombinasjon av ulike våpentyper og -grener.

Utviklingen innenfor infanteriet var kanskje særlig iøynefallende. Her gikk man fra en ganske ensidig satsing på pik og hellebard over til mer fleksible og varierte systemer som kombinerte pikenérer med enkle, tidlige kruttbaserte skytevåpen. Man så fortsatt mange soldater av den sveitsiske eller tyske type med pik eller halberd, men utover på 1500-tallet viste kombinasjonen av pik og arkebuse seg å være fortreffHohenfriedeberg_-_Attack_of_Prussian_Infantry_-_1745elig.

Det første gode eksemplet på dette var et mindre slag mellom franske og spanske styrker tidlig i århundret. Den spanske generalen slo falsk retrett og lurte franske forfølgere til hest inn i en tilnærmet massakre da de havnet mellom to grupper av spanske skyttere. Så fulgte det spanske kavaleriet opp med et knusende motangrep som skapte fullstendig kaos og vill retrett fra fransk side, med mange døde og sårede.

På samme tid ble artilleri viktigere enn det hadde vært før. Det nye var virkelige mobile kanoner, og her var det særlig franskmennene som lå langt fremme. De brukte hester i stedet for okser til å dra kanonene, hvilket tillot mye raskere forflytning. Teknologien som ble brukt til å støpe kirkeklokker ble overført til kanonene for å lage dem lettere og mer mobile enn før.

Den største nyvinningen var likevel bruken av kanonkuler av jern heller enn steinkuler som alltid hadde vært vanlig i tidligere tider. En annen ny teknologi, den moderne vindmøllen, ga energien som var nødvendig for å støpe slike store jernkuler. Sammen viste disse nyvinningene den teknologiske innovasjonskraften i vestlig sivilisasjon som i århundrene som fulgte la grunnlaget for europeisk dominans over hele verden.