Krigens kortsiktige og langsiktige effekt på befolkningen

Dessverre er det fortsatt mange millioner mennesker som lever i en situasjon med krig og konflikt, selv om antallet kriger mellom nasjoner er redusert i moderne tid. Moderne lavintensive og asymmetriske konflikter kan dessuten påvirke menneskers liv på en enda mer grunnleggende måte enn oldtidens store slag og kamper mellom store hærstyrker. Krig er ikke et hyggelig tema, og vi gjør alt vi kan for å tenke på noen lykkeligere ting – vi ser på film og spiller videospill, vi tuller med vennene våre, eller vi bruker BGO bonuskode til å spille online kasinospill. Selv om vi ikke liker å tenke på det, har krig imidlertid en ubestridelig effekt på befolkningen.

Umiddelbare og kortsiktige virkninger av en krigssituasjon

Regler for menneskerettigheter, sammen med internasjonal humanitær rett, gjelder også i en krigs- eller konfliktsituasjon. En av de viktigste reglene er at personer som er ikke-stridende skal behandles humant. Det gjelder ba både krigsfanger, sårede og selvfølgelig sivilbefolkningen.

Dessverre skjer det ofte brudd på disse reglene. Irregulære kampstyrker, og rene terrororganisasjoner, retter seg ofte bevisst mot sivilbefolkningen. Dessuten er det også skruppelløse regimer som angriper sivilbefolkningen, selv om det er vanlig å fornekte det. I moderne konflikter gjennomføres det sjelden teppebombing av områder der det bor sivile, men selv ved bruk av presisjonsbomber er det alltid en risiko for såkalt «collateral damage», det vil si mer eller mindre utilsiktet skade på sivile bygg, områder og befolkning.

Det kan høres innlysende ut, men den kortsiktige konsekvens for sivilbefolkningen er altså risiko for fysisk skade og død. Dessuten utsettes sivilbefolkningen i mange konfliktområder for seksuelle overgrep, tvangsrekruttering til opprørsgrupper og andre brudd på menneskerettighetene.

Mer langsiktige følger og konsekvenser av krig og konflikt

Krigssituasjoner har også omfattende langsiktige konsekvenser for den sivile befolkningen. De to verdenskrigene transformerte det sivile samfunnet både i de land der det fant sted krigshandlinger, og de land som var forskånet fra kamper på egen jord.

En klassisk krigssituasjon, som de to nevnte verdenskrigene, kan forandre den demografiske sammensetningen av en befolkning. Krigen vil ha en direkte effekt i form av at hovedsakelig unge menn omkommer i aktive krigshandlinger. Dessuten var det mange kvinner som begynte å jobbe under både første og andre verdenskrig, da de tok over oppgavene til mennene som ble sendt til fronten. Denne utviklingen var med på å forandre sammensetningen av arbeidsstyrken også i land som ikke var direkte rammet av krigen på hjemmebane.

Dagens kriger og konflikter kan ikke sammenlignes med andre verdenskrig verken når det gjelder tap av soldaters liv i aktive kamphandlinger, eller forandringer i arbeidsstyrken. Dessverre medfører de moderne lavintensive konfliktene at sivilbefolkningen ofte er utsatt for en konstant forhøyet konfliktsituasjon over lang tid. Land som Afghanistan, Syria og Jemen er bare noen få eksempler på land der det har pågått mer eller mindre konstante krigshandlinger over mange års tid.

Post-traumatic stress disorder, eller PTSD, er langsiktige mentale reaksjoner på et traume eller krisesituasjon. Det er mange soldater som rammes av PTSD etter å ha vært utsatt for ekstremt traumatiske hendelser i en krigssituasjon. Denne tilstanden kan selvfølgelig også ramme sivilbefolkningen, og i moderne konflikter er sivilbefolkningen ofte eksponert for krigens grusomheter både over lenger tid og på nært hold. PTSD kan være en stor utfordring for et samfunn – også lang tid etter at kamphandlingene er avsluttet.