Å ta en risiko

Hvordan lærer vi egentlig å drive med veddemål? Finnes det et eller annet livsområde man kan bruke erfaringen fra og anvende den til det å tippe? Kan man egentlig sammenligne betting med noe annet?

Svaret på spørsmålet er – ja, det finnes ett område som minner mest om det å vedde. Nemlig er det krig. Man kan faktisk hevde at det er mulig å bruke erfaringer fra gamblerlivet til det å føre krig og omvendt. Men, hvorfor er de to så like. Et viktig poeng er at begge deler handler om å kalkulere risiko når man skal bestemme seg for sitt neste trekk. Dessuten finnes det ikke noen garanti om at man skal gå av med seieren. Man må være så utspekulert som mulig innenfor begge områdene. For eksempel kan det å beslutte seg til å sende styrker fra infanteriet eller feltartilleriet minne om ens forsøk på å bestemme seg for hvilket lag man skal støtte. Alt handler om å kalkulere risikofaktorer og forholde seg til dem. Kan du forholde deg til risiko på en tilfredsstillende måte? Du kan sjekke om du er flink nok til å ta oksen ved hornene og gå av med seieren på Frank & Fred Casino. Risiko innebærer både sannsynlighet og konsekvens av en bestemt hendelse eller handling. Mennesket er ikke et presist verktøy for det å drive med risikoanalyse, men man skal gjerne prøve å kartlegge mulige utfall både i tipping og i en krigssituasjon. Derfor må man ha oversikt over hva som er et ønskelig utfall og hva som kan anses for å være potensielle utfordringer, og benytte seg av disse innsamlede data i begge områdene.

Vi alle kjenner til ordene til en av verdens mest utspekulerte keisere og militære generaler, Julius Caesar – nemlig “Alea iacta est” (Terningen er kastet) – da han gikk over grenseelven Rubicon for å begynne krigen mot Pompeius i 49. f.K. Det blir ikke klarere enn det. Caesar viser at gambling og krigføring har mange felles elementer, og det kan godt bli en av våre oppgavene å gjette hva som de elementene er. Uansett kan vi uten å nøle hevde at det er – usikkerhet, risiko, ansvar og det å gjøre forsøk på å ta beslutninger som fører til gunstige forhold. Man kan godt merke seg at det både er veddemål og sjakk som er blitt sammenlignet med krigshandlinger. Det stemmer faktisk ganske godt, fordi både sjakk og gambling handler om strategi. Det kan synes at gambling ikke har mye med strategi å gjøre, og at mesteparten gunstige utfall kan skyldes ens blotte lykke. Det er bare feil, fordi – selv om ens lykke kan ha en liten del i ens seier – er det først og fremst det å være gjennomtenkt og tenke strategisk det som fører til seieren. Krigen og fredsforhandlinger er kanskje enda mindre forutsigelige enn sjakk. På den måten minner de mer om veddemål. I sjakk har man alle figurene på plass og man kan kartlegge alle mulige figurposisjoner og deres utfall. I veddemål og krig er det ikke slik. Når man driver med å forhandle med andre stormakter for å unngå blodsutgytelse, kan man aldri forestille seg helt presist hva som andre aktørenes motiver og mål er. Det samme gjelder veddemål, ettersom man bare har en bestemt mengde informasjon til rådighet. Det er nemlig bare det en kjenner fra fortiden som kan gi oss litt innblikk i potensielle kampresultater. Det samme gjelder krigen – bare ut fra vår viten om hvilket slags forhold det fantes mellom to land kan vi gjette om de landenes motiver og handlinger – og derfor – potensielle utfall. På den måten er det mer presist å hevde at veddemål minner mer om krigføring enn sjakk gjør.