Fremtidens krig – det digitale slagfeltet

Det var kanskje noen som trodde at vi skulle oppleve en varig fred etter Sovjetunionens kollaps og Berlinmurens fall. Dessverre er konfliktnivået fortsatt høyt, også langs det tradisjonelle skillet mellom øst og vest. Russland står noe mer alene i dag, sammenlignet med når de andre landene i Warszawa-pakten fortsatt var en faktor, men Norges nærmeste naboland er mer aktivt enn noensinne, også på helt nye arenaer.

Det er altså flere militære aktører som spiller høyt der ute, hvis du vil oppleve spenning på et litt annet plan kan Lucky Vegas være plassen for deg. Spennende, men likevel tryggere enn en konflikt i nordområdene.

Krigføring på nett

Det er mulig å hevde at krigføring i dag er todelt. På den ene siden finner vi konflikter og kamphandlinger som fortsatt er helt nede på bakken, med terroristangrep og geriljakrigføring i for eksempel Syria og Afghanistan. Krig vil aldri bli en «ren» kamp mellom stormakter, der det bare er bits og bytes som blir skadelidende. Men på den andre siden finner vi de høyteknologiske aspektene ved moderne krigføring, der alt av moderne teknikk brukes av militærmakter rundt om i verden.

På nett kjemper hele armeer fra både stormaktene USA og Russland, men også mindre aktører som Israel og Nord-Korea, mot hverandre. Med målrettede angrep er det mulig å både få informasjon fra motstanderen, men også gå til virtuelt og fysisk angrep.

Et av de mest spektakulære angrepene på nett i nyere tid, er den såkalte «Stuxnet» skadevaren. Det som var helt spesielt med denne dataormen var at den var svært spesifikt rettet mot en programvare som kalles SCADA. Den benyttes til å styre komplekse industriprosesser, som for eksempel anrikning av uran i sentrifuger under kontroll av Iran… Ved å forstyrre sentrifugene forårsaket Stuxnet alvorlige skader på anlegget, kanskje like mye som hadde vært mulig å oppnå med en tradisjonelt angrep med flybombing. 

Stuxnet viser hva som er mulig å gjøre, og det er viktig å huske på at krigføring på nett vil få følger i den virkelige verden. Hvis en motstander for eksempel klarer å kompromittere et system som styrer vannforsyningen til en stor norsk by kan det få alvorlige følger.

Moderne systemer er ømfintlige for attacker

En utfordring med det moderne samfunnet generelt, og moderne krigføring spesielt, er hvor avhengige vi er av enkelte teknologier. Et godt eksempel på dette er GPS, som finnes i hver eneste mobiltelefon og selvfølgelig også benyttes av fly og andre kjøretøy.

I nyere tid har vær avhengighet av GPS vist seg å være en sårbarhet, det er relativt enkelt for noen å forstyrre GPS-signaler. Det kan være alvorlig også i begrenset skala, for eksempel når sjåfører bruker GPS-jammere i lastebiler for å forstyrre bilens systemer for sporing. Likevel er det jamming på en helt annen skala som er det store problemet.

Tidlig i 2019 oppsto det store utfordringer med GPS i Nord-Norge. Russland erkjente aldri offisielt at det var de som sto bak forstyrrelsene, men tidspunkt for problemer sammenfalt med observasjoner av russiske kjøretøy med utstyr for jamming. Uten GPS som går å stole på kan for eksempel den sivile flytrafikken få store problemer. I en reell konfliktsituasjon vil store deler av militæret få problemer med navigasjon.

Det er viktig at både militære og sivile myndigheter gjør analyser av sin avhengighet av ulike systemer, som i en konfliktsituasjon kan bli et mål for angrep eller jamming.